Sveising er en fabrikasjon eller skulpturell prosess som knytter seg til materialer, vanligvis metaller eller termoplaster. Sveising er prosessen hvor man fusjonere ulike arbeidsstykker sammen i en bestemt geometrisk form. Sveisning skiller seg fra andre fusjonsteknikker som lodding hvor man fusjonerer to arbeidsstykker ved hjelp av lav temperatur. Under lodding smelter man ikke grunnmetallet, man tilfører en loddemasse mellom de to arbeidsstykkene og det er denne massen som smelter og nærmest “limer” de to arbeidsstykkene sammen. Lodding som fusjonsteknikk brukes for eksempel innen elektrisk arbeid og smykkeindustrien. Ved sveising derimot smelter man grunnmetallet og tilfører i mange tilfeller en smeltet fyllmasse i sveisesømmen. Fyllmassen sørger for en ren skjøt mellom de to arbeidsstykkene. Etter at arbeidsstykket er avkjølt vil fyllmassen sørge for at skjøten mellom de to stykkene er sterkere enn grunnmetallet selv.

Selv om det er langt mindre vanlig finnes det også sveiseteknikker som friksjon- og aktiv gassveising hvor man ikke smelter grunnmetallet.

Noen av de mest kjente sveisemetodene inkluderer:

Oksygensveising, også kjent som oksyacetylensveising eller oksysveising, bruker brennbar gass og oksygen for å sveise og kutte metaller.

Dekket elektrode-sveising (SMAW) også kjent som “stavsveising” eller “elektrisk sveising”, bruker en elektrode som har fluss rundt den for å beskytte sveisestaven. Elektrodeholderen holder elektroden mens den smelter sakte. Slag beskytter sveisestaven mot atmosfærisk forurensning.

MIG-sveising (engelsk: Metal Inert Gas) offisielt kalt GMAW (engelsk: Gas Metal Arc Welding).
MIG er i dag den absolutt mest utstrakte metoden for sveising man har. Metoden benytter en rullerende elektrode på vals som automatisk mater sveisepistolen med fyllmasse. Det er sveisepistolen selv som inneholder elektrodematning og et kontaktrør som overfører sveisestrømmen til elektroden. Elektroden er kledd med et tynt lag kobber for å hindre korrosjon og for å unngå at sveisepistolen blir overopphetet eller at elektroden setter seg fast i selve pistolen før den kan påføres arbeidsstykket. På eldre maskiner må sveiseren selv stille inn elektrodemateriale, tykkelse, sveisehastighet og matehastighet. Med dagens mer avanserte maskiner og aggregat justeres dette automatisk. For å forhindre ulykker ved at gass fra MIG-sveisen reagerer med gasser som naturlig forekommer i luft, benyttes en dekkgass som mates direkte inn i sveisepistolen. Oftest brukes argon med tilsetning av noe karbondioksyd og oksygen for å få stabil smelting og trygge arbeidsforhold. MIG-sveising gir en meget pen skjøt og kan benyttes på de fleste grunnmetall.

Flux-cored bue sveising (FCAW) er nesten identisk med MIG-sveising bortsett fra at den bruker en spesiell rørledning fylt med flux. Det kan brukes med eller uten dekkgass, avhengig av fyllstoffet som er i bruk.

Undervanns- buesveising (SAW) bruker en automatisk matet forbrukselektrode og et teppe med granulær smeltbar fluss. Den smeltede sveisen og buesonen er beskyttet mot atmosfærisk forurensning ved å være “nedsenket” under fluxteppet.

Elektroslags -sveising (ESW) Er svært produktiv, enveis sveiseprosess for tykkere materialer mellom 1 tomme (25 mm) og 12 tommer (300 mm) i vertikal eller nær vertikal stilling.

Elektrisk motstandssveising (ERW) Er en sveiseprosess som gir en koalesens legeringsoverflate hvor varme brukes til å danne en sveisesøm som er generert av materialets elektriske motstand. Generelt er dette en effektiv metode, men begrenset til relativt tynne materialer.

Det er mulig å bruke en rekke forskjellige energikilder til sveising, inkludert en gassflamme, en lysbue, en laser, en elektronstråle, friksjon og ultralyd. Selv om det ofte er en industriell prosess, kan sveising utføres i mange forskjellige miljøer, blant annet i friluft, under vann og i det ytre rom. Sveising kan være en farlig prosess og det krever forholdsregler for å unngå brannskader, elektrisk støt, synsskade, innånding av giftige gasser og røyk, samt eksponering for intens ultrafiolett stråling. Frem til slutten av 1800-tallet var den eneste sveiseprosessen smeltesveising. Samme metode som smeder hadde brukt i århundrer. Det var først på tidlig 1900- tallet at man begynte å se en enorm utvikling innen sveising.